Like sikkert som at det blir vår hvert år er det at det blir
Edatreff på Iren og meg!
I år var treffet lagt til helga før 1. mai og
på grunn av 20-års jubileet til og med utvidet med en dag slik at
treffstarten var allerede torsdag ettermiddag. Er det jubileum, så er
det jubileum!
Tekst: Magne Storlien. Foto: Rolf Gulbrandsen og Leif Danielsen
Vi hadde i år tjuvstartet sesongen med avdelingstur til Praha i
påsken, men Edatreffet er liksom selve starten på sesongen, i hvert fall
treffsesongen. Jeg er ikke helt sikker, men tror at det i år var 12.
gangen Iren og jeg har deltatt. Nå kom ikke vi før på fredag, for det jo
fortsatt noen som må jobbe…
Det er alltid like hyggelig å treffe igjen gamle kjente etter
vinteren. Det ble ikke noe unntak i år, så både fredag ettermiddag og
kveld gikk fort med masse hyggelig prat. I år savnet vi noen trofaste
gjester, men noen fikk muligens ikke fikk med seg at treffet var flyttet
fram en helg i forhold til normalen. Dessuten kom jo treffet rett etter
påska. På fredagskvelden samlet de fleste seg inne i paviljongen og
hygget seg mens N’ Kåre spilte.
Lørdagen kom med nydelig vær og ikke noe smaker vel bedre enn
morgenkaffen under furukronene i Eda-parken mens fuglene kvitrer, bjørka
spretter og sola skinner! Som vanlig var det hesteskokasting på lørdag,
men min beskjedenhet gjør at jeg ikke skal røpe hvem som vant
herreklassen...
Lørdag ettermiddag var det servering av nydelig middag for de som
hadde bestilt og det tror jeg var de fleste. Litt over klokka åtte satt
vi spente på rekke og rad i paviljongen og ventet på Eda-Kalles
jubileumsshow. Og vi ble ikke skuffet! Den fyren hadde virkelig tunga på
rett plass i kjeften og det haglet med vitser, artige viser og annen
buskis-humor! Publikum skratta så taket nesten løfta seg i den gamle
ærverdige paviljongen! At dansemusikken de spilte etterpå ikke traff
alle like godt får vi stå ut med. Showet ble i hvert fall for meg
prikken over I’en på en flott helg på Eda.
Det var godt vær også på søndag og deilig å rusle gjennom
tippetrimmen selv om resultatet ikke var stort å skrive hjem om! Men
begrepet «hvor lang er en hyssing» har fått nytt innhold! Det var også
hyggelig å kunne avslutte treffet med utdeling av flotte gevinster og
premier for loddsalget og konkurransene i fellesskap over en kaffekopp
ute i vårsola.
Iren og jeg reiste hjem med godfølelse og jeg vet ikke riktig hva
som skal kunne hindre oss i å komme tilbake neste år. Så dere er herved
advart! Jeg vil til slutt overbringe en stor takk til alle som stod på
slik at det ble nok et vellykket Edatreff!
Tilbake
