Inn for en bedre campingopplevelse:
Til kamp mot forsømmelser og urimelige ferieskatter
Opprett flere rasteplasser langs norske veier, etabler bynære oppstillingsplasser for bobiler og campingvogner, og reduser den urimelige beskatningen av fritid og camping. Det er kjernepunktene i tre resolusjoner som landsmøtet i Norsk Caravan Club vedtok på Lillehammer 3. juli.
NÅ HASTER DET: ”På høy tid å legge forholdene bedre til rette for det raskt økende antallet bobiler på norske veier”, sier fagsjef Atle Hofseth i NCC. FOTO: TOMAS MOSS
AV KNUT NOER JR.
– De tre resolusjonene er noe langt mer enn en ønskeliste fra campingentusiaster som vil ha lagt forholdene bedre til rette for camping som ferie- og fritidsform, påpeker fagsjef Atle Hofseth i NCC. – De er samtidig en oppskrift på hva så vel sentrale som kommunale myndigheter kan foreta seg for å sikre distriktene høyere turistinntekter.
Døde myter
Gamle myter om at campingfolket er et sparsommelig folkeferd som stort sett fyller opp sine bobiler og campingvogner med hva de trenger av mat og drikke før de kjører hjemifra er for lengst avlivet. påpeker Atle Hofseth. – Bl.a. fremgår det av undersøkelser foretatt av Transportøkonomisk Institutt at bobilturistene legger igjen syv ganger så mye penger som hotellgjest-turistene.
– På vårens reiselivskonferanse om bord i Color Fantasy ga da også næringsminister Trond Giske (Ap) uttrykk for at han vil ha flere bobiler langs de norske ferieveiene, ifølge NTB. Målet er å få flere besøkende som kan komme hit uten å bruke fly, og det er satt av fire millioner kroner ekstra for å markedsføre landet vårt i Tyskland, Sverige, Nederland og Norge. Men hva hjelper alt dette om ikke forholdene legges langt bedre til rette for de som tross alt kommer hit – eller for nordmenn som dropper utenlandsturen til fordel for ferie i eget land?
Et sjeldent syn
– Rasteplasser langs de norske hovedveiene er et sjeldent syn – se bare på E-6 mellom Oslo og Svinesund, sier Atle Hofseth. – Det meste av denne strekningen er omsider bygget ut til motorveistandard, men rasteplassene glimrer ved sitt fravær – med unntak av en enslig veikro eller to samt en liten håndfull bensinstasjoner. Samtidig er mangelen på tømmestasjoner for bobiler så prekær at man nesten skulle tro ansvarlige myndigheter helst ser at uhumskhetene tømmes i veigrøften.
– Mer imponerende er heller ikke antallet bynære oppstillings- og overnattingsplasser for bobilister og caravaniser – her er det utvilsomt mange lokalsamfunn som går glipp av ikke ubetydelige inntekter fra de veifarende. Og hvorfor må en bobilist ut med en hundrelapp for å komme over Svinesundbrua om bobilen veier over 3500 kg – det samme som for et 60 tonns vogntog?
PUBLISERT 14. JULI 2010 KL. 16.15, SIST OPPDATERT 15. JULI KL. 22.10